Mentorprogrammet

 

For en uke siden tok Odeta Stringa og Odd Joar Svensson turen til Jessheim for å besøke daglig leder i Seema Loveleen Rihel Brenna. I dette innlegget gjengir hun noen av erfaringene og refleksjonene Odeta og Odd Joar ønsker å dele med de nye mentorene og menteene i mentorprogrammet VS-Humentor.

IMG_1786.JPG

Odeta Stringa møtte Odd Joar Svensson gjennom Seema as og Hovedorganisasjonens mentorprogram VS-Humentor.

Samtalene våre kretser rundt tema som mangfoldsledelse, det å være jobbsøker, VS-Humentor, Seema, om relasjoner, omdømmebygging og det å være mentor og mentee. Det blir en kveld hvor Odeta er i sentrum.

  • Seema og mentorprogrammet henger sammen. Det er mye læring gjennom de to årene. Og hvilken endringsprosess og reise man går igjennom ser man ikke før programmet er over, sier Odeta. 

Tillit er nøkkelen
Når dere gir tilbakemeldinger er dere strenge, men det er ok, fordi jeg vet at dere vil meg vel, sier Odeta. Jeg har tillitt til dere og det gjør det mulig for meg å ta imot veiledning. Så remser hun opp følgende:

  • Jeg bestemte meg for å være åpen og ærlig, det gjorde det lettere for Odd Joar å være mentor for meg.
  • Fokus er viktig. Jeg fortalte om alt jeg ønsket, prioriterte og måtte konsentrere meg om. Det viste seg at jeg hadde fokus spredt i alle himmelens retninger. Min mentor hjalp meg med å prioriter og spisse fokuset.
  • Jeg skrev ned alle rådene jeg fikk av mentor, slik at jeg kunne jobbe med dem etterpå.
  • Ta ansvar. Hvis det blir liten eller ingen kontakt mellom mentor og mentee, må menteen ta kontakt med sin mentor og sjekke ut hva som skjer. Gi også beskjed til den som har ansvar for VS-Humentor. Det skjedde med meg, og istedenfor å være passiv, tok jeg kontakt både med mentor og med VS-humentor ansvarlig.  Jeg kan ikke overlate ansvaret for min læring og utvikling til andre. Det ansvaret er mitt.
  • Forandring kan være smertefull og skummel. Jeg har gjennom Seema og Odd Joar fått tilbakemeldinger på ting jeg måtte jobbe med. Det var en krevende prosess, men jeg tok tak i det og i dag er jeg utrolig glad for at jeg har fått en slik veiledning. Jeg observerer meg selv, og jeg lytter til min egen stemme. Jeg har lært å bli kjent med helt nye sider hos meg, det har gjort meg sterkere og tydeligere.
  • En som ser deg som helt menneske. Jeg husker godt den dagen jeg kom til Odd Joar og han ser på meg og spør – hva er det som plager deg. Jeg ser du bærer på noe. Den dagen forstod jeg at jeg er ikke alene. Jeg har en person i mitt liv som støtter, veileder, lytter, ser og gir meg en opplevelse av å være et helt menneske. Jeg er ikke alene, jeg er ikke bare en innvandrer eller jobbsøker. Jeg blir sett.

Jeg følte at jeg tok og tok, og ga ingenting tilbake. I Seema hadde vi lært at våre mentorer skal også lære av oss. Og jeg visste ikke hva jeg kunne lære min mentor, så jeg spurte han direkte har du noe utbytte av å være min mentor, forteller Odeta.

Jeg henvender meg til Odd Joar og spør, hva har du lært av å være mentor? Du har jo vært mentor for to av våre deltakere.

Odd Joar svarer spontant, jeg har vært mentor for to ulike jenter med flerkulturell bakgrunn. Det første jeg har lært er at det er enkeltindivider med ulike historier, ulik bakgrunn, ulike muligheter, ulike utfordringer og ulike drømmer. Det er ikke en kategori ”flerkulturelle kvinner” eller ”innvandrere”, men enkeltindivider.

  • Vi hadde korte møter med konkret agenda. Det var viktig for oss, spesielt fordi jeg i forbindelse med jobbskifte måtte fokusere på andre ting enn mentorprogrammet. Da tok Odeta kontakt, og vi fikk laget en konkret plan for hvordan vi skulle jobbe. Vi hadde 1-2 møter i måneden.
  • Jeg har lært å se verden fra Odetas perspektiv. Hennes møte med byråkratiet, et byråkrati jeg representerer. Det var sterk og nyttig læring. Det har satt i gang mange nye refleksjoner hos meg.
  • Jeg tok en personlighetstest på Odeta, det ga oss en god mulighet til å kartlegge styrker og svakheter. Vi plukket ut noen områder som vi skulle jobbe med. Men testen måtte ses i sammenheng med hennes livssituasjon. Derfor var det like viktig å fokusere på rammevilkårene som påvirket henne.
  • Vi måtte sortere og fokusere. Odeta var på jakt etter jobb, men det var mange andre ting som stjal energien hennes. Derfor måtte vi sortere og prioritere. Det var en lærerik prosess både for meg og Odeta. Jeg fikk brukt mine ferdigheter som leder og veileder på en ny måte.
  • Frykten og utryggheten jeg ikke kjente til. Jeg husker en dag jeg inviterte henne på mitt kontor på politihuset. For henne var det en høy terskel å møte meg der. Hennes møte med Agder politi var knyttet til jobbtillatelse og oppholdstillatelse. Møter som handlet om hennes fremtid og skjebne, preget av følelser som utrygghet, usikkerhet, frykt og ubehag. Det tenkte jeg ikke på, før hun fortalte meg deg.
  • Jeg blir mer bevisst på mine holdninger, mitt ordbruk og mine valg. I møte med Odeta og min tidligere mentee, og gjennom opplæring i mangfoldsledelse har jeg fått ny kunnskap om menneskene rundt meg, meg som leder og meg i samspill med andre.  
IMG_1785.JPG

Jeg er så glad for at vi fortsatt har kontakt og at jeg kan ta kontakt med Odd Joar eller deg når jeg trenger råd og hjelp. Det betyr mye for meg avslutter Odeta.

 
FramsideAnn Andersen