Kaffe med Kjerstin Braathen

kaffe med

Bli kjent med, og lær mer om Kjerstin og DNBs fokus på mangfold, likestilling og inkludering, veien videre, tips til næringslivet, og litt om rollemodell-rollen som konsernsjef i Norges største bank.

DNB er kåret som verdens beste bank på likestilling. Hva er veien videre?
Vi skal fortsette arbeidet også med inkludering og like muligheter for mer enn bare kjønn. Likestilling inngår som en naturlig del av mangfoldsarbeidet vårt. Vi tror åpenhet og inkludering er avgjørende for å sikre tilgang til den beste kompetansen fremover. Det betyr at vi må fortsette med å kartlegge og fjerne hindre for mangfold. I tillegg må vi bli flinkere til å ta mangfoldet i bruk på en måte som gir verdi for konsernet, samfunnet, kolleger, eiere og – ikke minst – kundene våre.

Har du alltid drømt om å bli en toppleder, eller hadde du en annen drøm i ungdomsårene?
Nei, på ingen måte. Jeg tenkte vel mest at jeg skulle jobbe videre i butikken foreldrene mine eide og drev på torget i Lillestrøm – en klesbutikk for damer. Studier og første arbeidserfaringer vekket interessen for å jobbe med mennesker og ikke minst fasinasjonen ved å skape resultater gjennom andre. Noe av det viktigste jeg har lært meg er å gripe muligheter når de kommer – selv om det ikke passer optimalt mtp familie eller annet.

Hva var din motivasjon for å velge finans?
Det å vokse opp i en familie som drev egen forretning ga meg tidlig forståelsen av hvor viktig det er å skape arbeidsplasser og verdier. Jeg har alltid likt veldig godt å jobbe med kunder. På skolen trivdes jeg med de fleste fagene, men var nok mer glad i «tallfag» en gjennomsnittet. Det trigget starten på reisen med utdannelse innenfor økonomi og spesialisering innenfor finans. At jeg havnet i bank er mer tilfeldig. Etter studiene jobbet jeg med shipping i det selskapet som nå heter Yara og syntes det var supermorsomt å jobbe med global handel og trading av lasteplass på skip i det internasjonale markedet. Etter noen år kjente jeg på et ønske om å bruke min finansfaglige bakgrunn. Jeg fanget opp at DnB Shipping søkte nye kundenansvarlige og det ble starten på min reise i DNB. Å jobbe i bank, tett på verdiskapning i hele næringslivet, er utrolig spennende!

Du er en viktig rollemodell for tusenvis av kvinner, ikke bare i Norge, men i hele verden. Hva tenker du om det?
Det er veldig hyggelig hvis jeg kan bidra til å gi inspirasjon til andre. Jeg har hatt mange viktige rollemodeller opp gjennom i min karriere, både kvinner og menn som har vært viktige for meg på veien.  

Her i Norge er DNB kjent for å være gode på mangfold. Hva er grunnen til at DNB satser på mangfold, likestilling og inkludering?
Helt grunnleggende handler det om å legge til rette for økt verdiskapning gjennom bredt tilfang av talenter. For å få et bredt tilfang av erfaring, ideer og evner må vi sørge for at flest mulig stiller til start og ønsker å jobbe i DNB. Da må flest mulig følge seg velkomne, inkludert og verdsatt uavhengig av bakgrunn. Manglende mangfold vil over tid skape begrensninger og hemme utvikling. I enkelte bransjer kan man nok klare seg med begrenset mangfold. Men i finans er endringstakten så høy at vi ville blitt fraløpt uten tilfang av talenter, perspektiver og ideer.  

De aller fleste som jobber med mangfold og inkludering har ikke fokus på ledelse av mangfold. Dere har valgt å sette fokus på mangfoldsledelse, hvorfor?
Vi tror at mangfold må balanseres og settes sammen på en god måte og ikke minst ledes på en god måte for å gi ønsket effekt. Samtidig må vi jobbe systematisk for å sikre at mangfold bidrar til verdiskapning. Å skape verdier i et mangfoldig team er ikke enklere enn hvis du har et homogent team – heller tvert imot. Det viktige er at potensialet for verdiskapning er større dersom man lykkes.

Hva er forretningsargumentet for å satse på mangfold?
Verdiskapning. Et bredt tilfang av ideer, erfaring og kompetanse gir bredere grunnlag og bedre beslutninger. På samme måte er det med tilfang av flere talenter. Vi får ikke tak i de beste hodene om vi bare rekrutterer fra utvalgte deler av befolkningen. Og igjen må jeg understreke viktigheten av sammensetning og gjennomføring – mangfold er ikke et tryllemiddel som uten videre gir økt lønnsomhet.

 

 

Hva vil du gjøre annerledes i fremtiden? Hvordan bør næringslivet tenke rundt mangfold og likestilling?
Jeg vil være enda mer på vakt mot vedtatte sannheter og unyansert tenkning omkring mangfold. Mangfold er, kanskje sammen med bærekraft og transformasjonen norsk næringsliv står overfor, blant temaene hvor jeg vil lytte mest eksternt og forsøke få flere impulser for læring. Jeg er veldig nysgjerrig på hva andre gjør og tenker om mangfold. Det håper jeg andre er også, og at næringslivet fremover er flinke til å snakke sammen slik at vi kan dra i flokk for å få ut kraften som ligger i mangfold. Med høy yrkesandel for begge kjønn og høy tillit i samfunnet er Norge et land som tradisjonelt har vært flinke til å ta i bruk de sosioøkonomiske faktorene. Mangfold kan bli en annen slik faktor som er et konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Svaret på økt kompleksitet i omgivelsene våre, er økt mangfold. 

Hvilket spørsmål skulle du ønske jeg stilte deg som jeg ikke har stilt? Hva ville du ha svart da?
Om jeg tror norsk næringsliv kommer til å klare den store omstillingen vi står overfor? Et tema det er viktig at vi har på agendaen framover. Og svaret: Ja, jeg blir bare mer og mer optimist. Visst blir det krevende og tøft for mange, men den omstillingsdyktigheten jeg har sett blant norske bedrifter gjennom koronapandemien har bare gjort meg mer overbevist om at vi kommer til å skape flere ben å stå på i norsk økonomi. Vi har et fantastisk utgangspunkt for å lykkes, men det vil kreve stort fokus på gjennomføring og bærekraftige, nye forretningsmodeller.

Hvordan lader du batteriene, hvor henter du energi fra?
Tid med venner, familie og nære. Enten det er tur i skog og mark, eller bare fredagskvelden i sofaen med hva som helst på TV-en.

Hvem inspirerer deg?
De som våger og tør å satse, som mange av gründerne vi ser flere og flere av i norsk næringsliv. Gründer- og kremmerånd trenger vi mer av, da må vi heie fram de som går ut av komfortsonen for å tørre å satse på egen idé eller overbevisning. Jo flere som lykkes, jo mer mangfoldig og sterkt næringsliv og samfunn får vi.

Din favoritt matrett?
Nokså delt mellom sushi og hjemmelagd pizza sammen med barna mine.

Hvor er ditt ferieparadis?
Det finnes utrolig mange fine steder å besøke i Norge og verden, men hytta til foreldrene mine på Nesodden har vært ferieparadiset hele min oppvekst. Nå forsøker vi å la det bli det samme for neste generasjon, både søsteren min og jeg. Det er det første stedet jeg tenker på når jeg hører «sommerferie».

Din favoritt bok?
Vanskelig å velge kun én, har ingen som peker seg ut som den klare favoritten. Men boken som har gjort mest inntrykk er 1984 av George Orwell. Leste den faktisk i 1984, som 14-åring, og glemmer aldri følelsen jeg satt igjen med. Det framsto så uvirkelig, men likevel realistisk. Leste den igjen nylig, og synes det fascinerende at en bok skrevet på slutten av 40-tallet kan være så aktuell 70 år senere.